Hyperhidrose

Hyperhidrose er overdreven svetting som ikke er funksjonell, og som påvirker pasientens livskvalitet negativt. Videre kan hyperhidrose deles inn i primær (uklar årsak) og sekundær (bakenforliggende årsak). Før behandlingen mot hyperhidrose gis, er det viktig å identifisere en bakenforliggende årsak.

Viktige generelle forskjeller mellom primær og sekundær hyperhidrose.

  Primær Sekundær
Arvelig? Ja Nei
Generelt – Fokal? fokal generell
Asymmetrisk – Symmetrisk? symmetrisk asymmetrisk
Tidlig – Sen debut? tidig sen
Kort – Lang varighet? lang kort
Andre symptomer? nei ja

Primær hyperhidrose

Primær hyperhidrose er en arvelig funksjonshemming som påvirker 0,6 til 2,8 % av befolkningen, og det innebærer overdreven svetting uten noen underliggende årsak. Vanligvis kreves det ingen prøvetaking hvis pasienten har en lang historikk med bilateral fokal hyperhidrose i hender, føtter eller aksiller. Spør om arvelighet. Ofte stopper svettingen i løpet av natten. Generalisert hyperhidrose kan også være arvelig, og forekommer ofte både på overkroppen og hodet. Ved kort sykehistorie og generell svetting bør man vurdere sekundære årsaker, for eksempel medisiner eller skjoldbrusksykdom, se sekundær hyperhidrose.
Hyperhidrose har en sterk negativ innvirkning på pasientens livskvalitet som er mer uttalt enn ved mange andre kjente hudsykdommer, f.eks. eksem, psoriasis eller kviser. Følgende beskriver primær hyperhidrose fra ulike deler av kroppen.

Håndsvette (palmar hyperhidrose)

Personer med håndsvette er like våte i håndflaten som etter en håndvask, noe som ofte innebærer at det er vanskelig å bruke hånden. Den våte hånden ødelegger papiret i elevers skolearbeid, kortslutter elektriske kretser hos elektrikeren eller forårsaker gripeproblemer hos håndverkeren. En våt hånd eller fot på vinterstid kan føre til problemer med overoppheting og i verste fall forfrysninger. Mest problematisk for pasienter med håndsvette er imidlertid kontakt med andre mennesker. Å hilse på noen, holde noen i hånden, danse osv. er for mange nærmest umulig. De fleste hemmes i hverdagen med andre mennesker og noen ganger fører det til isolasjon og ensomhet.

Armhulesvette (aksillær hyperhidrose)

Personer med alvorlig armhulesvette får våte ringer under armene. Pasientene føler seg flaue og skitne på grunn av armhulesvetten, noe som fører til en unnvikende atferd med bl.a. endret bevegelsesmønster og behov for ekstra skjorter til jobb eller skole.

Fotsvette (plantar hyperhidrose)

Personer med fotsvette ødelegger sko. Den konstante fuktigheten fører til en økt forekomst av infeksjoner, spesielt fotsopp. Ved alvorlig fotsvette forekommer også luktproblemer.

Ansiktssvette og hodesvette (frontal hyperhidrose)

Svetten renner fra ansiktet som om man har vært igjennom en anstrengende treningsøkt. Noen pasienter må ha pannebånd for å få svetten fra hårfestet til å bli absorbert. Svetten kan dryppe ned på f.eks. instrumenter, papir eller på samlivspartneren. Den salte svetten kan føre til smerter i øyet. Ofte ser det ut til at folk med hodesvette nettopp har kommet ut av dusjen. Om vinteren kan svetten også føre til problemer med forfrysninger siden man ofte svetter på hodet til tross for minusgrader. Et annet stort problem når svettedråper er synlige i ansiktet, er at personen oppfattes som usikker og under press.

Lyskesvette (ingvinal hyperhidrose)

Svette fra lysken, kjønnsorganer og setet kan væte ned undertøy, bukser og skjørt. Noen ganger ser man våte flekker på stolen når man reiser seg. Dette oppleves som svært pinlig. Noen mennesker med ingvinal hyperhidrose har hatt bleier og er blitt undersøkt for inkontinens.

Generell svette (generalisert hyperhidrose)

Mennesker med generalisert hyperhidrose svetter fra store kroppsflater, ofte hodet og overkroppen i kombinasjon. I tillegg til stress stimuleres svetten ved lettere anstrengelser, f.eks. å gå til bussen. Man må derfor planlegge nøye for ikke å stresse: gå på jobb i god tid, kald dusj for å unngå ettersvette osv.

Sekundær hyperhidrose

Sekundær hyperhidrose bør utelukkes når svettingen har en kort sykdomshistorikk, tegn på andre sykdommer og generalisert eller asymmetrisk svette. Sekundær hyperhidrose kan grovt deles inn som følger:

Svulster/infeksjoner/endokrin sykdom/medisiner

Svettingen er ofte generalisert.

Klinisk presentasjon og status innrettet mot epidemiologi (infeksjon), B-symptomer (svulster/infeksjoner), medisiner (antidepressiva, amfetamin, metadon osv.), endokrin sykdom.

Test etter klinisk presentasjon. Endokrin screening med prøver av skjoldbruskkjertelen, U-katekolaminer, 1 IGF (akromegali) og eventuelt kjønnshormoner (mannlig/kvinnelig menopause) kan være nødvendig.
Nevrologisk sykdom

Svettingen er ofte regional og/eller asymmetrisk. Et hyperhidrotisk område, for eksempel halve ansiktet, ledsages ofte av at den andre delen av ansiktet er anhidrotisk. Dvs. at man kan se den nevrologiske svettingen som kompenserende svette, der den motsatte siden er tørr! Undersøk derfor alltid begge sider når pasientene har asymmetrisk svette.

Eksempler på sykdommer som gir hyperhidrose ved nevrologisk sykdom:

Perifer nevropati gir nedsatt førlighet og svetteevne i armer og ben, men kan føre til kompenserende svetting på overkroppen og hodet.

Horners syndrom innebærer pga. sympatisk skade bl.a. anhidrose i den ene halvdelen av ansiktet, som kan følges av kompenserende hyperhidrose på den andre siden. Harlekins syndrom er et annet navn på samme tilstand, som i stedet fokuserer på fargeforskjellen hvor den sympatisk skadde siden blir hvit og den andre siden blir rød pga. anstrengelse. Utseendet kan ligne en harlekin.

Freys syndrom oppstår etter spyttkjertelkirurgi når feilaktig økende parasympatiske spyttkjertelfibre innerverer svettekjertlene på kinnet. Dette betyr at når pasienten spiser eller bare tenker på mat, produseres det rikelig med svette fra kinnene

Sympatektomi var vanlig på 90-tallet i Sverige. Ved indikasjonene palmar og aksillær hyperhidrose, rødme eller sosial fobi, ble de thorakale, sympatiske ganglier brent endoskopisk. Kompenserende hyperhidrose utviklet seg under brystvortene hos mange pasienter 1–6 måneder etter sympatektomien.

Dermatologisk sykdom

Noen hudsykdommer, f.eks. keratodermier eller medfødt pakyonyki, er assosiert med hyperhidrose. Dessuten kan det rundt visse lokale prosesser i huden, f.eks. ved blue rubber bleb nevus-syndromet eller pretibale myksødemer utvikles fokal hyperhidrose. Et spesielt tilfelle er idiopatisk unilateral fokal hyperhidrose, noe som innebærer ett fokalt område i enten pannen eller på oversiden av håndleddet, der pasienten på anfallsaktig vis får hyperhidrose slik at svetten formelig renner. Histologisk kan man da se et ekkrint nevus, ekkrint angiomatøst hamartom eller helt innvendingsfri rutinehistologi.